Reisebrev 

Cape Town

 

...what a city !

Tirsdag 26. februar traver vi rundt i Cape Town på jakt etter hus. Vi er innom mange B&B plasser, men alle som en er fullbooket for ukevis framover. Likevel er de mer enn hjelpsomme med å ringe rundt til andre overnattingssteder, men vi får ikke napp noen steder. Nei vel. Hvis ikke Cape Town vil ha storfint besøk får vi heller kjøre en halvtimes tid ut av byen mot the Winelands. Halvveis ute av byen ser vi et Protea Hotell, og peiler oss mot det. Nesten fremme ser vi så et B&B skilt langs veien, og gjør et siste forsøk. Her har de et rom ledig, men det er alt for lite for 5 på tur. Den eldre damen ringer til en nabo litt lenger oppe i gata, og som ved et trylleslag har vi fått oss tak over hodet.

Elmien og Piet Matthee har akkurat pusset opp den store sokkelleiligheten, og vi er de første som flytter inn. 'God sent you' utbryter Elmien som virker fornøyd med å få 5 på tur i hus. De har ikke B&B, bed & breakfast, men er ikke verre på det enn at de inviterer hele gjengen opp på middag med påfølgende avec i form av 'elephant milk', sør-afrikansk Bailey's. Piet og Elmien har også 3 barn. Gerrit på 11 og Hilde på 16 bor hjemme, mens eldstejenta Louise studerer jus på universitetet i Stellenbosch, midt i hjertet av Sør-Afrika's vinkjeller, en times kjøretur hjemmefra.

Elmien organsierer og ordner alt i heimen, mens Piet er mer opptatt av å få skikk på hele staten Sør-Afrika. Piet har vært medlem av det sør-afrikanske parlamentet helt siden 1987, både under apartheid-regimet og etter Sør-Afrika's første frie valg i 1994. Han er lidenskapelig opptatt av at Sør-Afrika, som på mange måter er Afrika's ledestjerne, skal komme velberget gjennom omstillingsfasen landet nå er inne i. Samarbeidet og tilliten mellom svarte og hvite bedres sakte, men ikke helt sikkert, og fortsatt står utfordringene i kø.  Hvis ikke Sør-Afrika klarer å håndtere disse på egenhånd er det stor fare for at hele Afrika går en svært usikker  og dyster framtid i møte. Økonomisk sett er Sør-Afrika lokomotivet til hele Afrika. Landet er utrolig rikt utstyrt fra naturens side. Gull, kobber, diamanter, sølv og kull hentes opp fra fjellene og landbruket er rikt og variert. 

Det lille, men utrolig vanskelige som gjenstår er å endre på en liten fordelingsnøkkel. Poverty, fattigdom, blant den svarte befolkningen må bekjempes. Det satses mye på utdannelse, men fortsatt er det utrolig mange som verken kan lese eller skrive. Kriminialiteten må også ned. Selv om de offisielle statistikkene er tåkelagte er de virkelige tallene stygg lesing. På feil sted til feil tid kan du risikere å bli skutt ned og drept på grunn av mobiltelefonen din du allerede har gitt fra deg til raneren...

HIV/AIDS. Denne epidemien hemmer utviklingen i hele Southern Africa, som er alle landene sør for Sahara. I gjennomsnitt er 1 av 4 gravide jenter/kvinner smittet, mens i enkelte stater er 1 av 3 gravide HIV positive. De nyfødte barna får en unødvendig fødselsgave i starten av livet. At sex som 'omgangsform' praktiseres mer liberalt her enn mange andre steder på kloden forklarer bare en liten del av problemet. Voldtekter av jenter foregår hver dag, hver time, hvert minutt, ja nesten hvert sekund i Sør-Afrika. Alle er klar over problemet, men inntill de aller siste årene har lite blitt gjort. Lærerne er en stor gruppe overgripere. 1 av 3 som blir tatt er lærer. Skremmende, spesielt når anslaget på voldtekter på jenter mellom 2 og 13 år er 500.000 per år ! Nylig ble også mer groteske avsløringer på voldtekter av babyer helt ned til 2 måneder avslørt. Overtro eller sinnsykdom vil ha det til at voldtekt av jomfruer, jo yngre jo bedre, medfører immunitet mot HIV/AIDS for overgriperen... 

Den praktiske og politiske hverdag og agenda har altså en litt alvorligere undertone i denne delen av verden enn hjemme i Norge. Men på tross av alle dystre tall om fattigdom, kriminalitet og AIDS blomstrer turistindustrien i Sør-Afrika. Etter terroristangrepene 11. september i fjor har enkelte opplevd en økning av omsetningen på 110%. Dette gjelder blant annet bilutleiefirmaene. Tar du litt hensyn til hvor i landet du reiser er Sør-Afrika en drøm av et ferieland. Hvis du i tillegg reiser nå når valutaen Rand sliter litt, kan du få fått ditt livs reise på billigsalg. Her kan du oppleve alt ! Nydelige strender for soltilbedere og surfefanatikere, vineyards i absolutt verdensklasse, storbyen Cape Town omgitt av spennende natur og vilt-reservater med safarieturer der du kan se nærmere på dyrene i Afrika og alt de har å gjøre er bare litt av opplevelsesmenyen.

Cape Town har heldigvis klart å bevare noe av sitt opprinnelige særpreg. Selv om det i dag kryr av shoppingsenter og restauranter i waterfronten, har Cape Town i høyeste grad en 'working harbour'. Her kommer fortsatt små blåmalte fiskeskuter inn med nattens fangst. Også de store fabrikktrålerne har sin plass i havna her. Los- og taubåtene har base inne i havna, det samme har redningsbåtene. Til og med et par slipper for relativt store båter er i bruk den dag i dag. Alle sightseeingbåtene er også samlet innerst i havna. De store containerskipene derimot har sin egen havn lengre ute.

Vi bor et par netter midt i sentrum av Cape Town på Breakwater Hotel, for å få med oss atmosfæren av storbyen. 5 på tur bor på celle 1124 og 1125 i det ombygde fengselet som også huser Cape Town University's Business School.

Table Mountain er et must for alle som besøker Cape Town. The Cableway tar oss opp til toppen i løpet av få behagelige minutter. På denne tiden har gulvet dreiet 360 grader rundt slik at alle om bord har fått nyte den storslåtte utsikten like mye. Table Mountain er i praksis sentrum av Cape Town. Byen omkranser det enorme fjellet på alle sider, og navnet Table Mountain gir seg nesten selv. Det er flatt som et bord på toppen og høydeforskjellen fra laveste til høyeste punkt på det mange kvaderatkilometer store 'bordet' er bare 18 meter, 1067 til 1085 meter over havet. Vi bruker 4-5 timer oppe på fjellet og får med oss en utrolig fin solnedgang før vi tar banen ned igjen. 

Piet tar oss også med til Parlamentet en dag. Innimellom komité og partimøter tar han oss med på omvisning og faktisk også med på galleriet for å overvære deler av en debatt om arbeid og utdannelse med Minister of Labour and Education. Innleggene er alltid på 2 språk, og vi får med oss essensen i debatten når parlamentmedlemmene går over til engelsk. Det må være vanskelig med 11 forskjellige offisielle språk i et land ! Striden om bokmål og nynorsk hjemme blir barnemat i forhold. Før vi avslutter runden i parlamentet svipper vi innom det enorme biblioteket, og spiser kaker og drikker brus i en av de tre kantinene. Deretter kjører Piet oss opp til Signal Hill hvor vi spaserer litt rundt i parken, og nyter utsikten over Robben Island, fengselsøya hvor Nelson Mandela satt innesperret i 18 år.

The Ocean Aquarium tar Desiré, Kim og Mats på egenhånd mens Arne prøver å oppdatere hjemmesidene våre fra en internettkafé. Tove ser seg rundt på Victoria og Alfred Waterfront for å finne litt klær til oss, og for å bestille sightseeingtur til Maximum Security Prison på Robben Island.

Etter mye om og men får vi også leid oss en ny bil, fra Avis denne gang. Hele Sør-Afrika er støvsugd for leiebiler, så vi får nøye oss med en Toyota Corolla uten air-condition denne gang. Billig og bra bil. British Airways-avtalen med Avis drar prisen godt under 200 kroner pr dag med 100% forsikring og fri kjørelengde.

VIN. Er du glad i god vin og interessert i vinkultur- og historie er Western Cape et godt sted å være. Her er det flere hundre vingårder, og de fleste av dem er med i regionens 'vinruter', wine-routes. Det er en ubetinget fordel å ha med seg egen sjåfør, og Tove er som skapt for oppgaven siden hun ikke smaker dråpen av noen alkoholholdige drikker. Desiré, Kim og Mats blir 'hjemme' i Cape Town hos Elmien og Gerrit, mens Tove og Arne tar turen til The Winelands. 

Kartene vi får av vertskapet over vinrutene er detaljerte og gode, og hver wine-estate blir presentert med hvilke viner de produsere, åpningstider og annen nyttig informasjon. Blant annet tilbyr noen omvisning i produksjonslokalene, mens andre byr på gourmetmat til vinene sine. Det har også blitt utrolig populært å kjøpe velassorterte picknic-kurver og nyte mat og vin ute i hagen på de gamle vingårdene. I tillegg finner du noen virkelig stilige og spesielle overnattingssteder blant vingårdene.

Nå er vi i slutten av vinhøsten i Franschoek og det er kun Cabernet Savignon druene som står igjen på Mont Rochelle Wine Estate. Dette er en av to vingårder vi har lyst å besøke, og faktisk den eneste vingården i hele regionen som har svart eier. Dette er en gammel eiendom med hvite bygninger og lune, skyggefulle spiseplasser i hagen. Et eget rom er avsatt til kunstutstilling og salgslokaler, mens vinene presenteres og prøvesmakes i 'storstua'. De fem vinene som bys fram er alle av god sør-afrikansk kvalitet, men både Cabernet Savignon og Shiraz-utgavene har godt av noen års lagring før de kan nytes til fulle. På veien ut av Mont Rochelle kan vi ikke motstå fristelsen av å smake på de innbydende Cabernet Savignon druene. At vindruer ikke er gode spisedruer stemmer iallefall ikke her! Disse små søte druene er fulle av smak og absolutt noe av det beste begge druetjuvene har smakt.

Lunch inntas på en nærliggende berry-farm, hvor bringebær, jordbær og blåbær produseres i stor stil i fjellskråningene. Delaire Winery nær Stellenboschmed storslått utsikt mot Simonsberg er siste stopp på vinruten i dag. Her sitter mange på gresset og nyter god vin og mat fra picknic-kurven. Vinen er god og været nydelig med temperatur høyt oppe på tjue-tallet.

Vel hjemme hos Piet og Elmien & Co. er det rigget til braii, grillparty. Politikervenner og 5 på tur er takknemlige gjester i Tygerberg-residensen. Gerrit og gjengen vår har virkelig funnet tonen, og er nå i full ferd med å bygge om Gerrit's rom til multi-PC game-room. Søndagen har til og med Piet noen timer fri fra komitémøter i Parlamentet, og vi rusler en lang tur opp til toppen av Tygerberg. Hele området er gjerdet inne, og alle som kommer inn registreres. Myndighetene er redde for at omstreifere skal slå seg ned i dette friområdet og gjøre det om til en ny township eller enda et fattigkvarter. To jumbopizzaer på 1/2 meter hver blir belønningen for frilufts-slitet. Deilig mat for 9 for 138 Rand, 110 kroner.

Robben Island står på programmet mandag 4. mars. Den store katamaranen bruker bare en halvtime på turen ut fra Cape Town Waterfront. Maximum Security Prison er omringet av Atlanterhavet på alle sider, og hai og sterke undervannstrømmer har gjort sitt til at kun ett rømningsforsøk har vært vellykket fra Robben Island. Først vises vi rundt i fengselet av en tidligere straffedømt som satt her fra 1986 til 1991 for sabotasjevirksomhet. Bitterheten  mot daværende apartheidstyre og system ligger forståelig nok utenpå guiden vår i tykke lag. 

Forholdene bedret seg gradvis i løpet av årene Robben Island ble brukt som politisk fengsel, men dette ene alene på grunn av de  første fangenes utrettelige kamp for menneskelige soningsforhold. I begynnelsen av 60-åra fikk ikke en gang fangene undertøy, for de svarte trengte ikke den slags. De eneste samtalene de kunne føre seg imellom var når de måtte tre av på naturens vegne i ei illeluktende hule i dagsteinsbruddet hvor de jobbet 7 timer om dagen i steikende sol, 365 dager i året. Denne hula, som nå er en del av muséet blir da også kalt Sør-Afrika's første frie parlament !

Enecelle nummer 5 var Nelson Mandela's hjem i 18 år. 2,5x2,5 meter og en liten åpning med gitter inn mot luftegården var vanlig standard celle på Robben Island. Vi ser også alt inventaret som var i bruk inntil 1991. Et tynt liggeunderlag og et teppe som de fleste av fangene brukte som pute ble lagt rett på betonggulvet. Ellers bestod inventaret av et blikkfat og en drikkekopp til mat, i tillegg til ei dobøtte med lokk. Hvis ikke fangene før hvert måltid  rullet teppene sammen og satte alt pent og pyntelig opp til veggen i en helt bestemt rekkefølge, kunne de bare glemme mat den dagen...

Kommunikasjon med omverden så derimot apartheidstyret igjennom fingrene med. De politiske fangene kunne hvert halvår sende hele 2 brev med inntil 500 ord i hvert. De kunne til og med motta to brev a 500 ord, hvis de da ikke ble sensurert ned til et par ufullstendige setninger. Besøkstida var også raus. Et besøk på 30 minutter to ganger i året per fange. Punktum. Ofte ble besøkene enda kortere hvis vaktene fant det for godt å avbryte før tiden. Det spilte ingen rolle at mange av de besøkende hadde reist i dagesvis for å se sine nærmeste. Mordere og voldtektdømte ble behandlet langt mildere enn de svarte politiske fangene.

På tross av 18-års  fornedrelse i celle  5 i tillegg til 6 år i andre tilsvarende fengsler viste eller viser altså ikke Mandela tegn på hevntanker eller bitterhet overfor de hvite undertrykkerne. Hans visjon er å se fremover, for et sterkt og godt Sør-Afrika som skal være godt å bo i for alle sør-afrikanere. Vår gode vert Piet framhever gang på gang Nelson Mandela's rolle i Sør-Afrika's  frigjøringsprosess. Uten hans storsinn og lederegenskaper er det stor sansynlighet for at Sør-Afrika i dag hadde vært et land midt inni en blodig borgerkrig. 

ANC dominerer i dag parlamentet, og lokalpolitikken, men svarte, fargede og hvite  folkevalgte jobber desperat for å bygge et enda sterkere Sør-Afrika, som er og skal forbli Afrika's lokomotiv. Etter en drøy uke hos familien Matthee er 5 på tur nesten som fast inventar å regne i Tygerberg. Det blir mange gode middager og sene kvelder med den hyggelige og samfunnsbevisste familien.

Siste dag i Cape Town må vi bare innom Kirstenbosch Botanical Garden som påstås å være en av verdens fineste. 5 på tur er enstemmig enige i den påstånden. Her rusler vi rundt i timesvis og nyter en storslått samling av Western Cape's planter og trær. Innimellom er det også flotte statuer og andre kunstverk som er til salgs for noen store never sør-afrikanske rand.

Cape Town og Western Cape har vært en kjempeopplevelse og stor positiv overraskelse for  5 på tur. Matthee'ene møter vi helt sikkert også igjen  om ikke alt for lenge. Nå er det på tide å besøke dyrene i Afrika og alt de har å gjøre. Vi har en lang kjøretur foran oss. Først 40 mil langs vestkysten før vi krysser innover i landet på vår vei til Pilanesberg National Park, nesten på grensa til Botswana.

Bli med 5 på tur på fotojakt for å finne Afrika's big 5 !