Reisebrev 

Port Elisabeth

 

 

...nice place to start a visit to South Africa.

Nok en gang er det Cathay Pacific som flyr 5 på tur trygt og behagelig fram, denne gang til Johannesburg. Vi kommer av gårde rundt midnatt fra Hong Kong og lander i Sør-Afrika klokken 07.00 neste morgen, 16. februar. God service og mat i tillegg til egen TV for hver enkelt gjør den 13 timer lange turen 'overlevelig'. Litt soving blir det også på oss, selv om det er en overdrivelse å si at det er en god natts søvn. Tidsmessig er vi nesten som hjemme. Sør-Afrika er bare en time foran norsk tid på klokka. 

Det fine for oss er at sommeren nå er på hell her nede med temperaturer på 25 til 30 grader langs kysten. Hjemme er ikke værrapportene like hyggelig lesing, men vinter og snø får vi komme tilbake til neste år. Nå er det opplevelser, sommer og sol som står på programmet. 

Det mildt sagt hyggelige Sør-Afrikanske prisnivået får vi testet allerede på flyplassen i Johannesburg. Solid frokost med påsmurte baguetter og ferskpresset juice  for 5 på tur kommer på 80 Rand, eller 64 norske kroner. Johannesburg er av mange grunner nedstemt som reisemål for oss denne gang, så vi venter noen timer på flyplassen før vi flyr British Airways videre til Port Elisabeth. Herfra er den opprinnelige planen å følge kysten opp til Kruger Nasjonalpark. 

Som så ofte før når vi kommer til nye plasser bruker vi også nå litt tid til å orientere oss om ulike boalternativer. Etter en times tid på flyplassen har vi funnet det vi mener er midt i blinken for oss. Vi ringer Tiran Guest House og bli raskt hentet av Sean, sønnen i huset. Dette er et flott privat hjem, der de i tillegg har tre separate leiligheter de leier ut. Hver enhet består av et stort rom med dobbeltseng og sovesofa. Kjøkkenkroken inneholder alt nødvendig for å lage både frokost, lunch og middag. Badet er stort og godt. Vi leier to enheterfor 400 rand per natt, 320 kroner. Vi hadde nok greid oss med en, men prisforskjellen er for liten til at vi gjør det. Nå er det 39 timer siden vi dro fra Court Yard Hotel på Bali, og hele gjengen sovner før klokka 8 på kvelden... 

Frokosten på sør-afrikanske Bed & Breakfast plasser er enorme. Nesten som en norsk middag. Bordet er nydelig dekket, tallerkene varme og tøyserviettene venter på 5 på tur. Først frisk frukt, müsli og youghurt. Deretter eggerøre eller kokte egg med stekt pølse, bacon og tomat. Juice og melk i tillegg for 5 på tur som ikke har fått smaken på kaffe eller te ennå. 

Port Elisabeth er Sør-Afrika's 5. største by med sine 1,2 millioner innbyggere. Vi har havnet i bydelen Summerstrand og er bare et par hundre meter fra den flotte stranda. Området vi bor i er fint og definitivt hvitt. Alle eiendommene har svære gjerder eller murer rundt seg og solide porter for inn og utkjøring. Store skilt advarer potensielle innbruddstyver om følgene av uønsket besøk: Armed response. Her er det våpen i alle hjem og det nøles ikke med å ta dem i bruk. 

Vi rusler gatelangs for å bli litt kjent i området. Vi kommer oss ikke så langt til fots men får iallefall sett strandpromenaden og ender opp med lunch på Boardwalk, Port Elisabeth's nye shopping- og underholdningssenter. Det er mye folk på stranda, og mange er ute og måler krefter med bølgene som kommer inn fra Det Indiske Hav.

Uten bil får vi ikke sett stort av PE eller staten Eastern Cape. Taxi er relativt dyrt og omstendelig å få fatt i. Vi ser ikke en eneste vanlig taxi med skilt på taket, og skal du ha fatt i en må du ringe å bestille i forveien. Dette av sikkerhetmessige grunner. Vanlige taxier ville blitt et alt for enkelt ransoffer her nede hvor du kan risikere livet for en hundrelapp eller en mobiltelefon for den saks skyld. Vi kan komme oss rundt veldig, veldig billig ved å benytte minibussene som tråler gater hele dagen, men dette er for risikabelt for 5 på tur. Synd, men sant. Dette er den store majoriteten av den svarte befolkningens transportmiddel.

Vi leier oss en liten Mazda 323 fra Economic car rental. Alle de velkjente utleiefirmaene er fullstendig tomme for biler, og vår lille hvite Mazda har ikke en gang air-condition som nesten er et must her nede, spesielt hvis du skal kjøre litt innover i landet. På de 7 milene fra PE til Addo Elephant Park passerer vi flere townships. Dette er store områder hvor blikk- og pappskur står tett i tett.  Her bor utelukkende svarte afrikanere. Noen er heldige og har jobb i byen, mens mange er arbeidsledige. Herfra går det busser inn til Port Elisabeth fra morgen til kveld. Mens vi er i PE ser vi aldri et eneste hvitt menneske på disse bussene. Townshipene har de dårligste boforholdene, deretter følger de svarte bydelene i PE.

Vi betaler kun 54 rand, 43 kroner, for å komme inn i elefantparken. Når de startet Addo Elephant Park for  noen år siden var det bare et titalls elefanter her. Nå er det over 200, og vi håper på å få sett noen av dem på nært hold. Vi kjører flere mil inn i parken på de rødlige sand- og grusveiene. Rundt oss er det enten bushland og kupert terreng, eller store åpne savanner. Desiré, Kim og Mats er storlig imponert over å komme så tett inn på de ville dyrene de før bare har sett på TV eller i dyreparker. Foruten et femtitalls store og små elefanter ved et vannhull kommer vi tett innpå både sebraer, struts, sjakaler, vortesvin, skilpadder i tillegg til mange flotte fugler.

Besøket i Addo Elephant Park frister til gjentakelse og vi bestemmer oss raskt for å få med oss iallefall et par nasjonalparker til når vi først er i Afrika. Våre planer om å dra langs østkysten forandres etter råd fra lokalbefolkningen, B & B verter og intense studier av reisekart og guider. Vår lille Mazda vender fronten mot vest og tar 5 på tur med på idylliske Garden Route, kyststrekningen mellom Port Elisabeth og Cape Town. Join us !