Spania
...Madrid, Valencia, Costa Blanca & Toledo
Den 10 timer lange flyturen med Iberia fra Johannesburg til Madrid går greit unna. Iberia utmerker seg ikke på noen som helst måte, hverken i positiv eller negativ forstand, og vi lander i Spania litt før klokka 7 om morgenen. Vi håper det hele er en aprilspøk, men det er ikke til å komme bort i fra at det kun er 9 grader, vind og surt regn når 5 på tur besøker den spanske hovedstaden for første gang.
Vi vil ned fra høylandet og ut til kysten og leier en splitter ny Renault Scenic hos Europcar. 200 kroner dagen for en familiebil er under halv pris av det beste tilbudet på en småbil fra Avis. Madrid skal vi ta i nærmere øyesyn noen dager før vi flyr til Egypt om en måneds tid.
Det er utrolig grønt og frodig langs veien fra Madrid og ut til Valencia på Middelhavskysten. De enorme markene er velholdte og det er rent og ryddig over alt. Vi rusler litt rundt i Valencia før vi får telefon hjemmefra med et uimotståelig tilbud om å få låne ei leilighet i Guardamar, litt sør for Alicante. Det er Hanne og Terje som tilbyr oss sin flunkende nye leilighet, og vi er ikke sene om å sette kursen sørover til Costa Blanca. Været frister ikke til så mange uteaktiviteter, så det gjør oss ikke noe å kjøre totalt ca 70-80 mil på aprilsnarr-dagen.
Vel framme i Guardamar finner vi raskt leiligheten og rigger oss til for et par uker med skolearbeid, bading og soling. I dette feltet, et par kilometer utenfor sentrum av småbyen, er det stort sett norske nordmenn som har kjøpt seg feriehus og leiligheter. Det er en del eldre par, men også mange småbarnsfamilier har etablert sitt andre hjem her.
Leiligheten vår består av 2 soverom, bad og stue med en fin kjøkkenløsning. Det som likevel tiltaler oss mest er den romslige taktertrassen. Her er det rikelig med plass under åpen himmel. I tillegg er det et lite 'tårn' som rommer en køyseng og utemøblene.
Bare så sabla synd at vi i løpet av de to ukene vi er i Guardamar nesten ikke får brukt terrassen. Regnet høljer ned og temperaturen er sjeldent over 15 grader. Faktisk omkommer to mennesker i bilene sine, som blir tatt av flomvann, i løpet av disse dagene.
Vel, vel. Været kan vi lite gjøre med, selv om vi nok kunne tenke oss en mykere overgang fra Afrika til Europa, etter å ha vært bortskjemt med 30-35 grader de siste ukene.
Lekselesingen til Desiré, Kim og Mats går veldig greit unna, og vi får også beveget oss en hel del utendørs. Det blir mange spaserturer langs strendene og i de flotte parkene. Heldigvis har vi fortsatt både varme klær og regntøy igjen i sekkene våre, så vi lider absolutt ingen nød. Joggesko, fotball og frisbee blir også flittig brukt.
Langs hele Costa Blanca kysten popper det ene byggeprosjektet etter det andre opp. Her er det masseturisme for alle penga, og snart er vel hele kyststripa booket opp av hvitkalkete sommerhus.
Siden vi har et godt utstyrt kjøkken, går matlagingen som en lek. Utvalget i supermarkedene er upåklagelig, og prisene er en god del under norsk nivå. Bare så synd at det ikke er det norske prisnivået som er sammenligningsgrunnlaget vårt. Her koster maten nesten dobbelt så så mye som i Sør-Afrika.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe eller noen. For at den matglade delen av 5 på tur skal få spise seg gode og mette, tilbyr Tove seg å faste en uke. Som sagt så gjort. Hun holder ut med fruktdrikker uka gjennom, mens vi andre spiser koteletter, kylling, kjøttkaker og pizza...
Om kveldene er det leksefri, og da er det som regel sjakk, PC-spill, TV-nyheter og filmer på programmet.
Desiré sliter med helsa under hele Spania-oppholdet. Forkjølelsen med feber og vond hals slipper ikke helt taket i Tullemor. Synd ikke meldingsboka ble med oss på tur, for da hadde hun nok kunnet fått seg et par fridager fra skolen i Spania...
Tirsdag 16. april vasker vi ut av leiligheten og stevner mot grensen til Frankrike, Fronterra Francia. Mormor Berit har beordret 10 dagers familiesamling i Provence. Vi adlyder ordre, og kjører nordover langs kysten, og stopper for overnatting noen kilometer før grensepasseringen.
Vår Europa-avstikker fortsetter i Frankrike, mens vi kommer tilbake over grensen til Spania igjen torsdag 2. mai.
Barcelona i regn og 12 grader blir fort forbikjørt av 5 på tur. Landskapet ved veien mot Madrid er variert. Flotte vinmarker dominerer i første del etter Pyrinéene, før enorme fruktplantasjer overtar i det kupperte og ofte karrige innlandet.
Vel framme i Madrid rusler vi litt rundt i majestetiske Plaza Major før vi finner et bra hostel. Et veldig bra og billig overnattingssted helt ved plaza'n er Hostal La Macarena. Her er det ikke plass til oss nå, men neste gang vi er i Madrid vet vi i alle fall hvor vi skal bo.
3 søte små er mest gira på pizza på rommet, mens Tove og Arne leter litt rundt kvartalet før de finner en koselig restaurant. Her er det skjell i 1000 varianter på menyen. Tove bestiller en god salat med snadder hvitløksbrød attåt, mens Arne boltrer seg havets delikatesser og 'skyller ned' med dertil egnet lokal hvitvin.
Siden vi skal til Egypt etter vårt Spania-opphold, er det nå på tide å finne fram passene og oppsøke ambassaden for å få utstedt visum. Heldigvis slipper vi egne visa for Desiré, Kim og Mats, og dermed kommer vi oss unna med skarve 46 Euro. Gjestfriheten i den egyptiske ambassaden er påtagelig stor i disse tider, nå som de fleste vestlige turistene er skremt bort etter 11. september og uroen på Vestbredden. Mens vi venter på ferdig utfylte visa rusler 5 på tur gatelangs i Madrid og får også tid til et aldri så lite museumsbesøk.
Siste ettermiddag og kveld i Spania bruker vi i Toledo. Mange påstår at dette er stedet å besøke hvis du bare er en eneste dag i Spania. Toledo ligger bare en times kjøretur fra Madrid, og er Spanias gamle hovedstad.
Gamle Toledo var omkranset av en gedigen bymur. Dermed ble utvidelsesmulighetene svært begrensede, og dette førte til at gatene ble veldig smale og husene tilsvarende høye. Det er fasinerende å rusle rundt i Toledo og se på de gamle byggene. I dag er det hoteller, restauranter, tapasbarer og souvenirbutikker som har tatt plass i mesteparten av husene. Den enorme katedralen er også i høyeste grad verdt et besøk. Det samme kan sies om et par av Toledos gamle smier som lager kniver, sabler og sverd.
Lørdag 4. mai er været nydelig og frokosten inntas på en benk i en park utenfor gamlebyen i Toledo. Det smaker med fersk, sprø baguette, syltetøy og pepperonipølse. Dette blir vårt siste måltid i Spania, men langt fra vårt siste besøk til Iberia-halvøya !
Hvis du fortsatt ikke har besøkt oss i Frankrike kan du gjøre det ved å klikke her.
Nå er det back to Africa. Egypt er 5 på turs siste stoppested før vi setter beina våre på mor Norge igjen. Har du vært med oss så langt, får du jammen bli med oss til araberland også !