...the country that doesn't accept its own currency !
Vår venn Sjur er ikke akkurat optimistisk på våre vegne når vi skal igjennom papirmøllen på Kazungula grensestasjon som er bare 5 minutters kjøretur fra Kasane. Sjurs tidligere grensepasseringer til Zimbabwe har vært veldig omstendelige og tidkrevende.
I dag derimot går det hele nesten for fort. Sjur tollklarerer og forsikringsgodkjenner bilen, mens vi fyller ut immigrasjonspapirene og betaler engangs innreisevisum. Zimbabwe tar ikke imot sine egne Zim-Dollar, og vi gjør opp for oss i Botswanske Pula. 220 kroner for hver voksen, barna heldigvis gratis. Hele seansen er over på under 10 minutter; solid personlig rekord for Sjur !
De 7 milene fra grensen går raskt unna. På turen hilser vi på en elefant, og ser skjelettet av en stor vannbøffel liggende igjen i veikanten. Victoria Falls har stort sett fullt belegg på sine overnattingssteder, men Sjur har gode kontakter her oppe som ordner en stor 8-manns hytte på Lokuthula Lodge til oss.
Lokuthula er en del av Victoria Falls Safari Lodge komplekset som har kjempeutsikt over et stort vannhull. Lodgen ligger på en høyde over vannhullet, slik at vi ser elefantene, vannbøflene og sebraene på lang avstand før de kommer fram til vannet. Det er mer enn nok vann til alle dyrene, men elefantene er ikke intressert i å dele med de andre. Jumbo må stadig avbryte bade og drikkegildet for å jage bort vannbøflene som nå teller et par hundre dyr.
Panarottis i hotell og kasinokomplekset Kingdom blir middagsplassen i dag. Deilig pizza til alle mann med drikke for 150 kroner. Hadde vi benyttet oss av offisiell vekslingskurs eller betalt med US-dollars ville spisegildet kostet 750 kroner ! Sjur må forlate 5 på tur tidlig på kvelden for å rekke grensepassering tilbake til Botswana før klokka 8. Vi takker han for all god hjelp, husrom og trivelig selskap den tiden vi har vært sammen i Afrika.
Pengepolitikken i Zimbabwe er et sykt, men artig kapittel for seg. Offisiell kurs i forhold til US-dollar er 60 Zim-dollar. Veksler du selv ulovlig på gata eller aller helst får en innfødt til å veksle for deg, får du iallefall 300 Zim-dollar for en US-dollar ! Altså 5 ganger mer på gata enn i banken !
Det beste, eller verste med det hele, er at du til og med kan få falske kvitteringer på beløpet du veksler fra autoriserte pengevekslere. Da får du kanskje ikke mer enn 4 ganger offisielle kurs, men det er likevel verdt bryet. Kvittering er gull verdt på grunn av at hotellene, mange restauranter og opplevelsesparkene som regel avkrever bevis for at du har vekslet på riktig vis. Ellers aksepterer de ikke Zim-dollarene dine, hvis de da i det hele tatt tar imot betaling i Zim-dollar !
Betaling med kredittkort blir også sinnsykt dyrt i Zimbabwe, siden du strengt tatt blir belastet 5 ganger gateprisen for varene og tjenestene du kjøper. Så hvis du lurer på å besøke Mugabe i Zimbabwe med det første, bør du ta med deg en neve US-dollar, eller annen vestlig valuta. Mugabe liker nemlig ikke sine egne penger, og får ikke handle noe som helst i utlandet med Zim-dollaren sin...
Folket på gata i Zimbabwe sliter virkelig for tiden. Valget var en farse fra ende til annen og det er stor mangel på mat etter lang tids vanstyre. Samme dag som vi ankommer blir en opposisjonspolitiker skutt og drept i Vic Falls, men vi føler oss på ingen måte utrygge i gatene i det som en gang var en turistmagnet.
Akkurat i påskedagene er det fullt på hotellene, men det er fullt med feil type turister og penger. De aller, aller fleste er fra Zimbabwe, noen fra nabolandene og til slutt noen få vestlige turister som ikke har vett nok i skallen til å holde seg unna. Prissystemet her er greit og rettferdig nok, eller urettferdig nok, alt etter hvor du kommer fra. 5 på tur stiller i klassen Overseas Tourists og betaler så det svir. Turistene fra nabolandene i Southern Africa betaler en fornuftig pris, mens Zim-befolkningen kommer relativt billig fra det hele. Skjønt billig og billig. Når de tjener 200-300 kroner måneden blir det meste dyrt uansett.
Så hvorfor dra til Victoria Falls i det hele tatt i disse tider. Vi vurderte lenge å kutte ut hele Victoria Falls fra reiseruta vår, men er sjeleglade for at vi ikke gjorde det. Når vi først var i Botswana ville det rett og slett være dumt å ikke besøke dette storslagne verdens underverk.
Vi har lyst til å se de 1,7 kilometer lange og opp til 108 meter høye fossefallene fra luftballong, men vinden er for sterk til det i dag. 5 på tur betaler med Zim-dollar og slipper unna med 150 kroner i inngangsbilett til Victoria Falls National Park. I US penger er prisen 80 dollar !
Solen skinner fra klar himmel denne morgenen. Likevel lar vi oss overtale til å leie en regnfrakk for å dekke til ryggsekk og kamera. Og det trengs virkelig ! Vi blir klissvåte når vi går på stiene langs fossefallene. Det er utkikkspunkter mange steder, og vannstanden er så stor nå at vi ikke kan unngå å bli gjennomvåte av fossebruset alle som en.
At digitalkameraet vårt overlever vanningen fra fossene får vi skrive på kontoen for rå flaks. Regnbuen er også på plass flere steder i dag, og den er en flott kontrast mot det hvite fossebruset. Vi rusler et par timer inne i parken og kan ikke annet enn å bli imponert av synet når 10 millioner liter vann fra Zambezi River hvert sekund tar sats og slenger seg ut i 108 meters fritt fall.
Før det er på tide å dra til flyplassene for exit Zimbabwe, bruker vi en time til å handle suvenierer. Selgerne er mange, pågående og til tider agressive, og kundene er få. Kim og Mats pruter seg ned til 200 kroner for et flott sjakkspill i hardwood med 'Big 5' som stjernespillerne på brettet, og bondehæren kamuflert som flodhester. Noen flotte håndmalte treskåler til 20 kroner stykket får vi også plass til i ryggsekkene våre.
Out of Zimbabwe blir en tanke mer interessant for 5 på tur enn tidligere flyplassopplevelser. Vi tror vi har all verdens god tid når vi kommer vel to timer før flyavgangen til Johannesburg, men avgangen er flyttet en og en halv time fram. Dermed blir det rask og effektiv innsjekk i British Airways skranken.
Siste hinder før vi er ute av Mugabe's rike er flyplassavgiften på 80 dollar. Kun utenlandsk valuta aksepteres før vi får forlate landet. Bare så synd at 5 på tur ikke har kontanter og at det hverken finnes bank eller minibank på Victoria Falls International Airport. Et fullastet fly venter utålmodig på oss, men det er lite vi kan gjøre og det er heller ingen hjelp å få fra British Airways personalet. Nei vel. Vi setter oss rolig ned for å se hva som skjer. Strengt tatt er det et betydelig større problem for BA at et fly står igjen med vår bagasje ombord, enn at 5 på tur må finne seg i å bli igjen en dag eller to i Victoria Falls.
Løsningen kommer fra uventet hold. En norsk-amerikaner ombord i flyet kommer oss til unnsetning og låner oss 80 dollar slik at vi alle kan fly ut av Zimbabwe. Vi avtaler å gjøre opp for oss når vi mellomlander i Johannesburg, men når vi kommer fram insisterer mister Sorensen på at det får vente til han kommer til Norge om 2 år. Thank you, mr. Sorensen ! We're looking forward to meet you in Stavanger.
Southern Africa har vært vårt hjem de siste 6 ukene. Vi vil ikke nøle med å anbefale denne delen av verden som reisemål på tross av at alle landene her nede har store interne utfordringer å hanskes med.
Nå håper vi våren har kommet til Europa. 5 på tur skal til Spania og friske opp språk-kunnskapene fra Sør-Amerika for over 6 måneder siden. Vienes conmigo?
Om 10 timer lander vi i Madrid. Følg etter oss 'hjem' til Europa. Spania neste stopp !
